Eidfjord Gjestgiveri
– en unik historie

Eidfjord Gjestgiveri ble bygget i år 1896 av Lars Sæbø.
På den tiden seilte mange engelskmenn til Eidfjord
for å fiske etter laks og se den vakre fossen Vøringsfossen.
Turen til fossen var en lang reise til fots, og det var ingen veier.
Lars Sæbø så behovet for overnatning langs veien,
hvorfra man både kunne fiske og besøke Vøringsfossen.
Bestemt han seg for å skaffe midler til prosjektet,
derfor drog han til USA for å grave for gull i Alaska.

Lars Sæbø slo gull, og tilbake i Norge importerte han tømmer,
som ble seilt opp i fjordbunnen og derfra dro de tømmeret
over Eidfjordvatnet til byggeplassen.

Han bygget Sæbø Hotel i ekte viktoriansk stil,
akkurat som Queen Viktoria ville ha tenkt på det
med en spisestue med store vinduer som brakte
– og fremdeles bringer – et fantastisk lys i rommet.
Men bygningen var for liten til å bli kategorisert som et hotell,
så navnet ble endret til Eidfjord Gjestgiveri,
da de koselige, gamle pensjonatet fortsatt kalles.

Senere kom stier i området, og Eidfjord Gjestgiveri kjøpte
en hestevogn for å transportere reisende opp til Vøringsfossen.
Dette betydde enda flere gjester på Eidfjord Gjestgiveri.
Den originale hestevognen har lenge vært utslitt,
men Eidfjord Gjestgiveri har fått en eksakt kopi
som i dag er parkert i oppkjørselen til hotellet.

Lars Sæbø fikk en sønn som også ble kalt Lars.
Begge var store menn som ble beskrevet som kjemper.
Om Lars den yngre, “Lille-Lars”, ble det sagt
at han hadde Norges største vingefangst!

Eidfjord Gjestgiveri spilte en stor rolle
i en helt spesiell historie fra andre verdenskrig.
Mens Norge var okkupert, ble okkupasjonsmakten sporet
av en engelsk familie som bodde på et hotell i Odda. L

ars Sæbø, sammen med tre andre familier i Eidfjord,
bestemte seg for å hjelpe familien.
Okkupasjonsmakten var allerede i Eidfjord,
så først var familien skjult på fjellet,
og turen der oppe var en farlig reise,
hvor Lars uten tau eller støtte måtte bære den
engelske en for en over de farlige hakkene i fjellet.

Til barna måtte han si: “Ikke se ned,”
mens han bar dem trygt over klippene.
De fire familier fra Eidfjord byttet for å ta turen
opp til fjellet med mat en gang i uken.
Faktisk sultet de norske familiene seg selv da
okkupasjonsmakten tok all maten tilgjengelig,
og restene ble smuglet opp til den engelske familien.
Historien hadde en god slutt da Lars Sæbø
hjalp briterne på en båt til Shetlandsøyene.

Lars Sæbø mottok senere engelsk Kong Georg æres kors og diplom,
i dag kan diplomet stadig fortsatt ses på Gjestgiveriet.

En stor stein ble tatt ned fra fjellet for
å feire familiene til Eidfjord helten.
Historien om englænderne skal kuttes inn i steinen.
Innskriften ble aldri gjort, men stenen står fremdeles på
gårdsplassen på Eidfjord Gjestgiveri, og savner en stenhugger.

I dag er gjestehuset eid av Steen Giphardt,
som blant annet har utvidet stedet med vinterhage og terrasse.

Noe som gir en god atmosfære er utsikt
til fossene spesijelt på våren,
og utover det vakre Eidfjordvattnet.

Vi påpeker at historien ovenfor består av
historier som har blitt videreført fra
generasjon til generasjon av Eidfjords folk.